Astrofysiker Adam Frank: Materialismens fatale feil er ... materie
David Klinghoffer; 19 mars 2017
(Oversatt herfra)
Bilde 1: No-w-ay i samarbeid med H. Caps [ GFDL eller CC BY-SA 4.0-3.0-2.5-2.0-1.0 ], via Wikimedia Commons.
Enten det gjelder å forklare bevissthet, evolusjon, eller opprinnelsen av kosmos, gjør materialister en vanlig antagelse: at de vet hva materie er. Men hvis det underliggende stoff til den fysisk virkelighet i seg selv er et mysterium, hva slags fundament må rent fysiske, naturlige teorier bygge på?
I et essay for Aeon, fokuserer astrofysiker Adam Frank på mysteriet om bevissthet, ikke evolusjon. Men innvendingen synes ikke å være mindre kraftig der.
Bilde 2. Kraftpartikler
"Materialister appellerer til fysikk for å forklare tankene, men i moderne fysikk forblir partiklene som en hjerne består av på mange måter, vel så mystiske som bevisstheten selv.
Da jeg var en ung fysikkstudent spurte jeg en gang en professor: 'Hva er et elektron' Svaret hans sjokkerte meg. 'Et elektron,' sa han, "er det som vi tilskriver egenskapene til elektronet. Den vage, sirkulær responsen var langt fra drømmen som fikk meg til å studere fysikk, en drøm om teorier som perfekt beskrev virkeligheten. Som nesten hver student i løpet av de siste 100 år, ble jeg sjokkert av kvantemekanikk, fysikken i mikro-verden. I stedet for en klar visjon om små biter av materie som forklarer alle de store tingene rundt oss, gir kvantefysikken oss en kraftig, men tilsynelatende paradoksal kalkulus. Med sin vekt på sannsynlighetsbølger, essensiell usikkerhet og forskere som forstyrrer virkeligheten de søker å måle, gjorde kvantemekanikk at å forestille seg ting i verden som klassiske biter av materie (eller miniatyr billiard-baller) ble nesten umulig.
Som de fleste fysikere, lærte jeg å ignorere hvor merkelig kvantefysikken er. "Hold kjeft og kalkuler! (Dictum av den amerikanske fysikeren David Mermin) fungerer fint hvis du prøver å få 100 prosent på Advanced Quantum Theory lekser eller bygge en laser. Men bak kvantemekanikkens uovertrufne kalkulatoriske presisjon ligge dype, stae, vedvarende spørsmål om hva disse kvante-reglene antyder om virkelighetens natur - inkludert vår plass i den.
Disse spørsmålene er godt kjent i fysiker-samfunnet, men kanskje vår vane med å holde munn, har vært litt for vellykket. Et århundre med agnostisisme om den sanne natur av materie, har ikke funnet veien dypt nok inn i andre felt, hvor materialisme fortsatt ser ut til å være den mest fornuftige måten å håndtere verden, og mest av alt, med sinnet. Noen nevrologer mener at de blir presise og jordnære ved å holde fast på materialistisk legitimasjon. Molekylærbiologer, genetikere, og mange andre typer forskere - samt ikke-vitenskapelig publikum - har blitt tilsvarende trukket til materialismens tilsynelatende finalitet. Men denne overbevisningen er i utakt med hva vi fysikere vet om den materielle verden - eller rettere sagt, hva vi ikke vet.
Bilde 3. Materiens bølge/partikkel egenskaper
I et nøtteskall her er problemet:
Hva er det egentlig kvantemekanikken forteller oss om verden? Hva beskriver bølgefunksjonen? Hva skjer egentlig når en måling skjer? Fremfor alt, hva er materie?
Frank, som underviser ved University of Rochester, beskriver dilemmaet klart, ingen enkel oppgave når kvantemekanikken er hovedtema. Les resten her.
Det virker som, når vi blir konfrontert med teorier om opprinnelsen som dogmatisk insisterer på en aktiv rolle for materie og materielle krefter alene, at et rimelig spørsmål/krav før du går videre er å si: 'Definer materie'. Hva er det? Hvis de ikke kan svare på det, så er jeg ikke sikker på med hvilken rett de krever vår konsensus til noe av deres resterende teori.
Bilde 4. Elektromagnetisk kraft
Mer utfyllende artikkel her.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund